Sjalusi

Jeg er en sjalu person. Det har jeg alltid vært og selv om jeg er blitt flinkere til å tenke logisk og å skyve det bort så er det en ekkel følelse som stadig vekkes i meg. Jeg vil ikke si at jeg er en av dem som ikke unner andre suksess fordi jeg er misunnelig, men det er enkelte mennesker jeg ikke klarer å forholde meg til fordi jeg føler deres nærvær ødelegger relasjoner jeg har jobbet lenge med å opparbeide meg. Enkelte personer faller bedre i smak hos andre enn det jeg gjør, og jeg er en av dem som ikke klarer å ignorere det når jeg føler at så lenge denne personen er i nærheten så er jeg plutselig redusert til et lavere nivå, fordi denne andre personen er kulere, penere, morsommere eller mer hvert å bruke ens tid på. Sjalusi er en av de følelsene som gir minst mening for meg. Det er en veldig irrasjonel ting å føle. Personer som lar seg drive mer av logikk enn følelser har nok ikke tendenser til å føle sjalusi på like stor linje. Mange ganger skulle jeg ønske jeg var en av dem. Det hadde vært deilig og ikke kaste bort så mye tid på å gruble på ting folk har sagt eller gjort og om de mente disse tingene.

Hvor sjalusien min er verst er i forholdet mitt. Om en jente viser litt for mye omsorg eller interesse blir jeg helt vill av sjalusi. Det skal sies at andre ofte har sagt at de også har mistanke om at denne personen er interessert i kjæresten min, og andre ganger har jeg også fått høre at det er mer enn tydelig at en jente har prøvd seg. Det er godt å få bekreftet dette fra andre selv om jeg vet det er ganske patetisk at jeg føler at jeg må ha bekreftelse fra andre. Det er ikke nødvendigvis det at jeg tror at han vil forlate meg for noen andre om de viser interesse. Jeg er veldig sikker på ham og forholdet vårt, så det er ikke det som i hovedsak trigger sjalusien. For min del blir jeg mest sjalu fordi jeg får en følelse av at noen prøver å ta det som er mitt. Det er den følelsen av at noen prøver å ødelegge en av de beste delene av livet mitt. Når man flere ganger i løpet av livet har blitt fratatt de tingene, menneskene eller omstendighetene som har gjort det å leve enklere, da er det ikke rart at man begynner å bli mer på vakt. Vi mennesker er jegre, og når man først har sikret seg noe så er det naturlig at man vil vokte det slik at det ikke blir tatt bort fra en. Jeg er alltid redd for å håpe og å planlegge en fremtid i tilfelle dette ender opp å bli tatt bort fra meg. Kanskje det er derfor jeg er så sjalusi av meg. Det er nok noe som har bygget seg opp over tid. Etter hvert nederlag vokser sjalusien inni meg som et grønt monster som drar næring fra mine sorger og skuffelser. De som aldri har hatt motstand i livet har jo  naturligvis ikke noen grunn til å være sjalu på andre fordi de alltid har følt seg akseptert, glad og fornøyd. De som aldri føler sjalusi har også vanskelig for å forstå hvorfor andre har tendenser til å ha denne følelsen i mange situasjoner. Det er nok sant at man ikke klarer å forstå ting ordentlig før man har tatt på seg noen andres sko og gått en mil i dem. Hvis det er noen ute som leser dette så håper jeg inderlig at du slipper å måtte gå i mine sko. De gnager - og det bor et grønt monser i dem.

frihet

I det siste har dette ordet blitt så ubeskrivelig viktig for meg. Frihet. Som ung er det så mye som holder en igjen. Man har ikke penger til å gjøre som man vil, foreldrene bestemmer det meste, man må fullføre skole og man føler ikke at man strekker helt til. Det er iallefall slik jeg føler det. Jeg føler ikke at jeg strekker til og jeg føler ikke at livet spiller på min side for øyeblikket. Det er så mye jeg vil! Jeg vil reise, jeg vil se, jeg vil oppleve! Men skolen. Åh skolen. Den holder meg tilbake og gjør meg trett og sliten. Jeg føler jeg gjør mitt ytterste og jeg føler jeg jobber for det jeg er god for men jeg når aldri helt opp. Det er som om jeg vil opp på taket for å se utsikten men stigen min er ikke lang nok. Så nå venter et halvt år med slit og mer slit. Samtidig savner jeg han. Jeg savner han hver dag og ser ansiktet hans for meg hver kveld før jeg går å legger meg. Det gjør det ikke lettere.

Men så vet jeg jo at så snart jeg er ferdig med alt jeg må gjøre kan jeg endelig begynne å gjøre det jeg vil gjøre selv om det da vil vokse frem en følelse av hva jeg bør gjøre. Det er en evig kamp sier jeg dere. En evig kamp, survival of the fittest and so on. Men som alle andre tosker har jeg mine nyttårsforsetter som innebærer å bli mer positiv, strukturert, trene mer, lese mer og om mulig lese mer. Fremfor alt skal jeg legge vekk pc-en oftere. Jeg er drittlei av å sitte timesvis foran skjermen og bare glane på idiotiske facebook statuser som gir meg en trang til å røske ut alle hårene på hodet mitt. Så ja. Frihet folkens. Det er viktig. Det kan virke som om den aldri kommer men det er jo bare ca 45 år til vi pansjonerer oss og kan gjøre hva vi vil sant?

"Don't stop imagining. The day that you do is the day that you die"

når du skriver noe du ikke forstår

Et kristent hjem

Alle jeg kjenner som er vokst opp i kristne hjem sier det samme. De er så takknemlig for at de vokste opp i kristne omgivelser og de kunne ikke hatt det bedre osv. og ja jeg er takknemlig for at jeg også vokste opp i trygge omgivelser med kristne verdier men noen ganger syns jeg det er helt utålelig.

Jeg er kristen og dette er ikke et innlegg for å sværte kristne fordi jeg er jo kristen selv så da vil jeg jo sværte meg selv, men jeg er så lei trangsynte kristne at jeg kunne spy! Jeg er lei trangsynte religiøse generelt. Folk som nekter å akseptere at andre tror noe annet. Folk som preker til alle og en hver om at de tar feil og at de alle kommer til å ende opp i helvete. Jeg er så uendelig lei av å høre at jeg ikke er kristen nok, at jeg ikke er "flink" nok, at jeg er ulydig mot gud og at jeg gjør mot Guds vilje. Ja, jeg røyker. "Gud ser deg!" Om Gud er så god som jeg tror han er så tror jeg ikke han vil elske meg mindre av at jeg tar noen gale valg i livet mitt. Om jeg elsker en mann som ikke er troende så tror jeg heller ikke Gud skriver meg ut av himmelens bok. Om Gud elsker oss for dem vi er så aksepterer han oss for dem vi er også. ingen mennesker har rett til å fortelle andre mennesker hvordan de skal tro og at de tror feil. ingen har lov til å rakke ned på andre fordi de mener de ikke er gode nok kristne mennesker. ingen har lov til å fortelle andre at de ikke er sterke nok i troen sin. For meg er tro noe personlig. Jeg får slengt i meg at jeg ikke går nok i kirken, at jeg ikke ber nok, henger med kristen ungdom osv men jeg ser på tro som noe personlig. For meg er troen og bønnene mine noe personlig og fortrolig mellom meg og Gud. Ingen har noe med meg og hva jeg tror på.

Folk har rett til å tro hva de vil og ingen skal ta det fra noen. Om man ikke er troende så er man ikke et dårlig menneske. Alle har rett til å velge sine egne veier i livet. Trangsynte kristne er de som preker til andre og rakker ned på andre fordi de ikke er som dem. Dere gjør i mot Guds vilje med å prate stygt om folk med annen tro! Ser dere ikke det? Dere er så opptatt av andres feil at dere ikke ser deres egne. Jeg får stadig vekk høre at jeg burde ha funnet meg en kristen kjæreste, burde gå mer i kirken, burde slutte å røyke og drikke og burde begynne å oppføre meg mer kristelig. Vet dere hva? Jeg elsker en ateist, jeg går ikke i kirken fordi tro er personlig for meg og jeg er ikke interessert i å få prekt til meg hva jeg gjør feil og hva jeg må rette på, jeg røyker og drikker i hyggelig lag og jeg er akkurat så kristelig som jeg føler er riktig av meg. Å være oppvokst i et kristent hjem hvor man ikke får annet enn dårlig sanvittighet servert med bibelske sitater har vært med å prege meg hele livet. Jeg er blitt kalt mye og blitt sett på som "den fortapte sønn" men det finner jeg meg ikke i lenger! Jeg er meg og Gud elsker meg. Som det står i Bibelen "Mennesker ser til det ytre mens Gud ser til hjertet". Så pass på dere selv og god natt!

I'm going to Dublin!

Nå har vi akkurat booket fly til Dublin! Dette kommer til å bli en super jul!
Først skal jeg til Sveits of feire julaften der med familien hans og deretter bærer det rett til Dublin!
So excited!

Gray day

Oppmuntring i en grå hverdag

Sitter på skolen. Norsk læreren maser om symbolisme og modernisme med stemmen som skjærer i ørene mine og gjør meg tildels kvalm. Vil bare hjem. Han er hjemme hos meg i dette øyeblikk. Jeg har hodepine og jeg vil bare krølle meg opp i en ball med armene hans rundt meg og lukke øynene for en stund. Jeg vil bare at hele verden skal forsvinne i dag og la meg få være i fred. Jeg vil også stoppe tiden slik at han ikke trenger å forlate meg igjen om 3 dager. Det gjør vondt å tenke på. Jeg vil bare ta tak i han og tvinge han til å bli. Lukke meg inn i min egne personlige boble og la verden passere. Jeg vil blåse verden vekk som en vissen løvetann. Jeg vil sove litt lengre.

He's coming!

Etter å ha ventet i 35 lange dager så kommer han endelig til Norge i morgen kveld!
Om jeg gleder meg? Ikke i det hele tatt..

welcome to my life of horror

Last photos taken with my phone

Det er unormalt mange fugler i Bergen. Jeg sier det bare. Syns vi burde ha en due i byens våpensjold.
Det siste bilde blir jeg aldri lei av å stirre på. Jeg tok det da jeg skypet Manuel en dag og jeg syns det var noe vakkert med det selv om det er tatt bilde av dataskjermen. Men så er han jo alltid søt.

Usikkert

Er det ikke rart hvordan våre menneskeliv fungerer? Selv om det blir avlagt løfter og planer vil vi alltid være omgitt av usikkerheten. Når man går inn i et forhold blir man sikker på at den andre parten elsker en og du har en sikkerhet i at det er du som er den utvalgte. Men så kommer alle spørsmålene: hvor lenge vil det vare? Kommer jeg til å kjede han? Kommer han til å finne noen bedre? Er dette et seriøst forhold fra hans side? Spørsmålene flyr rundt i hodene våre selv om vi egentlig ikke vil tillate dem. Det er fordi i underbevistheten vår har vi et instinkt som aldri slutter å frykte det verste. Tenk om... tenk om ikke.. Det er vanskelig å undertrykke disse tankene som man av og til kanskje ikke er klar over at man tenker i det hele tatt.

I et avstandsforhold blir tankene og spørsmålene mer : Kan han komme å besøke meg slik han lovet? Hvor vil dette føre? Blir det noe mer enn bare et pinefult avstandsforhold eller kommer det til å bli for vanskelig og så bare avsluttet? Om jeg bestemmer meg for å flytte til ham og skyver vekk alle planer, gjør jeg da det rette? Kommer vi til å falle fra hverandre om vi bor sammen? Hva gjør jeg om det blir slutt? Jeg kunne fortsatt for bestandig.

Det er veldig vanskelig å gå med slike tanker alltid. Selv om man er sikker på at den andre parten elsker en så er det aldri en garanti for noen ting her i livet. Når man gifter seg avlegger man et løfte om at man skal elske en andre til man dør, men er det ikke fremdeles folk som er utro og som skiller seg? Løfter er den største form for pakt vi mennesker har kommet opp med men hva betyr det i lengden egentlig? Om jeg har lovet å lage middag til min far kan jeg ikke da bare si:  nei. jeg har ikke lyst til det likevell? Man kan alltid nekte. Man kan alltid bryte løfter. Løfter brytes daglig, ekteskap oppheves daglig og utroskap skjer hver dag. Så hvordan skal man kunne klare å føle seg trygg på noe som helst? Hvordan skal man føle seg trygg på en annen person? Det er ikke godt å si.
For min egen del føler jeg meg tryggest når jeg ligger i armene hans og han klemmer meg ekstra godt og hvisker at han elsker meg. Men jeg er i et avstandsforhold. Jeg ser ham kun max to ganger i halv året. Hvordan skal jeg føle meg trygg ellers?

Back together

I'M OFF!

NÅ DRAR JEG TIL SVEITS!

Det er storm ute

men jeg har en kopp te!

Another list of things

Ting som gjør meg glad akkurat nå
1. Jeg har en kopp med te
2. Det er 4 dager igjen til jeg ser han
3. Jeg har bare 2 dager på jobb denne uken
4. Denne sangen:

5. Jeg har mange fine bilder på veggen min

Ting som gjør meg irritert akkurat nå:
1. Det regner konstant
2. Jeg får bare dårlige karakterer på skolen
3. Jeg har ufattelig mye jeg må gjøre på s kolen de kommende ukene
4. Jeg må gjøre lekser i ferien
5. Jeg skal jobbe to dager denne uken

new shades

Fikk de nye solbrillene mine i posten i dag! Nå er jeg kul nå! En sveitser stakk av med de forrige så da måtte det jo en reserve løsning til.

fint ute men jeg er inne

I dag er jeg ikke frisk. Er utrolig irriterende men ikke så mye jeg kan gjøre med det egentlig.
Så jeg har lagt inne i min ringe seng og sett Jane Eyre serien. Det var en trøst.

Happy list

Ting som gjør meg glad i dag
1. Jeg skal ikke på jobb før på tirsdag
2. jeg er omgitt av telys som lukter fantastisk
3. Jeg fant igjen guitarhero spillene mine
4. Jeg har tonner og lass med juice i kjøleskapet
5. Det har vært fantastisk vær i Bergen i dag. Tro det eller ei!
6. Denne sangen:

7. Jeg skal skype med Manuel senere i kveld
8. Det er høstferie om 13 dager
9. Om 303 timer drar jeg til Flesland flyhavn
10. Så Stolthet og Fordom for sikkert 30. gang i dag. Den er så nydelig

Føler meg litt sånn..

Når jeg må på jobb når finværet endelig kommer til Bergen føler jeg meg litt sånn..

Har forresten skiftet navn på bloggen til www.myviolethours.blogspot.com fordi jeg syns ikke det andre passet til innholdet på bloggen som er mye mer om tekst og tanker enn om bilder. Faktisk er det knapt nok bilder her i det hele tatt så jeg syns det ble feil. For meg består violet hours av de gangene man blir inspirert til å uttrykke seg og kanskje på en litt mørkere måte også.

Favorite Music At The Moment

my happypill

Ingen kan muntre meg opp slik som han kan når jeg har det vondt. Selv tusenvis av kilometer unna klarer han alltid å få tilbake smilet om munnen og selv om jeg er deprimert går jeg alltid å legger meg med en god følelse når vi har pratet sammen. Han er som medisin for meg på mange måter.
Jeg syns jeg er utrolig heldig og jeg får se ham igjen om 16 dager!

ut å fly

Da skal jeg om 2 uker og 4 dager fly til Sveits. Gleder meg så utrolig mye til å se ham igjen at jeg klarer ikke helt sette ord på det. Har fått fri fra jobben og skal ta meg fri fra skolen fredagen før høstferien og så bærer det av gårdet! Det er utrolig hvor mye man setter pris på at man skal få en hel uke sammen når man er i avstandsforhold. 1 uke betyr så uendelig mye. Ah Jeg gleder meg.