frihet

I det siste har dette ordet blitt så ubeskrivelig viktig for meg. Frihet. Som ung er det så mye som holder en igjen. Man har ikke penger til å gjøre som man vil, foreldrene bestemmer det meste, man må fullføre skole og man føler ikke at man strekker helt til. Det er iallefall slik jeg føler det. Jeg føler ikke at jeg strekker til og jeg føler ikke at livet spiller på min side for øyeblikket. Det er så mye jeg vil! Jeg vil reise, jeg vil se, jeg vil oppleve! Men skolen. Åh skolen. Den holder meg tilbake og gjør meg trett og sliten. Jeg føler jeg gjør mitt ytterste og jeg føler jeg jobber for det jeg er god for men jeg når aldri helt opp. Det er som om jeg vil opp på taket for å se utsikten men stigen min er ikke lang nok. Så nå venter et halvt år med slit og mer slit. Samtidig savner jeg han. Jeg savner han hver dag og ser ansiktet hans for meg hver kveld før jeg går å legger meg. Det gjør det ikke lettere.

Men så vet jeg jo at så snart jeg er ferdig med alt jeg må gjøre kan jeg endelig begynne å gjøre det jeg vil gjøre selv om det da vil vokse frem en følelse av hva jeg bør gjøre. Det er en evig kamp sier jeg dere. En evig kamp, survival of the fittest and so on. Men som alle andre tosker har jeg mine nyttårsforsetter som innebærer å bli mer positiv, strukturert, trene mer, lese mer og om mulig lese mer. Fremfor alt skal jeg legge vekk pc-en oftere. Jeg er drittlei av å sitte timesvis foran skjermen og bare glane på idiotiske facebook statuser som gir meg en trang til å røske ut alle hårene på hodet mitt. Så ja. Frihet folkens. Det er viktig. Det kan virke som om den aldri kommer men det er jo bare ca 45 år til vi pansjonerer oss og kan gjøre hva vi vil sant?

"Don't stop imagining. The day that you do is the day that you die"