hva så?

"You have bewitched me - body and soul, and I love.. I love.. I love you.
I never wish to be parted from you from this day on."

I dag er en litt vanskelig dag. Gårsdagen var kjempeflott! Den var faktisk helt super! Så favoritt bandet hoppe rundt på scenen mens jeg stod beundrende på første rad og grep gitar plekteren da den dalte ned foran meg. Jeg sang av full hals med på alle sangene til stemmen forsvant. Jeg gikk til sengs i ett hus i Sund og sto opp halv 10 for så å ta bussen tilbake til byen. Gårsdagens festligheter har ikke satt så alt for mange spor på tilværelsen min i dag. Jeg har bare litt merkelig mage og et tungt sinn. Jeg er alene. Pappa kjører storebror til Grimstad hvor han blir borte ett år. Jeg er alene til i morgen og jeg har bare lyst til å gråte meg i søvne og sove til mandag, men jeg kan ikke det. Skiftet mitt på jobb begynner om mindre enn en time og da må jeg stille opp med et falskt smil og ta i mot all dritten som kommer til å bli slengt på meg av de andre ansatte. Jeg håper bare så inderlig at jeg kan få meg en annen jobb slik at jeg slipper å gå å grue meg hver gang jeg skal dit. Jeg vil heller ha en jobb hvor jeg gleder meg til å være. Om 6 timer er jeg omsiders hjemme igjen. Alene. Sittende foran dataen i et håp om at han skal logge innpå skype slik at jeg kan få se ham. Inderst inne vet jeg at det ikke nytter for han kommer nok ikke i dag uansett. Likevell klarer jeg ikke å slutte å håpe. Det er nok best at jeg går rett hjem å legger meg uansett. Selv om jeg inderst inne vet at jeg ikke får sove. Hvorfor? Fordi han ikke er her.