nothingness

Nothingness
Ordet som beskriver meg best for øyeblikket. Ikke tro at jeg skriver for å klage på denne bloggen. Langt i fra. Intusjonen er bare å dele tanker og følelser på en liten blogg et sted i store cyberspace. Jeg er mye alene. Jeg sitter og gjør ting uten mål og mening og lurer på hvorfor. Det er en stor overgang å gå fra å ha noe å gjøre eller noen å dele tiden hver dag til én eller to ganger i uken. Folk virker ikke så interesserte. De har sine egne liv, et liv jeg har mistet et år av og derfor har de vendt seg til tanken på at jeg ikke er der i livene deres.
Jeg vil bare føle meg som en vanlig ungdom igjen og møte venner. I flertall. Nå fort tiden mæter jeg én og én venn hver for seg men det er ikke det samme som å møte et flertall.
Jeg frykter denne uken før jeg reiser kan bli en veldig lang og tung uke om jeg ikke klarer å finne mennesker som er villig til å dele tiden sin med meg.