Er det ikke rart hvordan våre menneskeliv fungerer? Selv om det blir avlagt løfter og planer vil vi alltid være omgitt av usikkerheten. Når man går inn i et forhold blir man sikker på at den andre parten elsker en og du har en sikkerhet i at det er du som er den utvalgte. Men så kommer alle spørsmålene: hvor lenge vil det vare? Kommer jeg til å kjede han? Kommer han til å finne noen bedre? Er dette et seriøst forhold fra hans side? Spørsmålene flyr rundt i hodene våre selv om vi egentlig ikke vil tillate dem. Det er fordi i underbevistheten vår har vi et instinkt som aldri slutter å frykte det verste. Tenk om... tenk om ikke.. Det er vanskelig å undertrykke disse tankene som man av og til kanskje ikke er klar over at man tenker i det hele tatt.
I et avstandsforhold blir tankene og spørsmålene mer : Kan han komme å besøke meg slik han lovet? Hvor vil dette føre? Blir det noe mer enn bare et pinefult avstandsforhold eller kommer det til å bli for vanskelig og så bare avsluttet? Om jeg bestemmer meg for å flytte til ham og skyver vekk alle planer, gjør jeg da det rette? Kommer vi til å falle fra hverandre om vi bor sammen? Hva gjør jeg om det blir slutt? Jeg kunne fortsatt for bestandig.
Det er veldig vanskelig å gå med slike tanker alltid. Selv om man er sikker på at den andre parten elsker en så er det
aldri en garanti for noen ting her i livet. Når man gifter seg avlegger man et løfte om at man skal elske en andre til man dør, men er det ikke fremdeles folk som er utro og som skiller seg? Løfter er den største form for pakt vi mennesker har kommet opp med men hva betyr det i lengden egentlig? Om jeg har lovet å lage middag til min far kan jeg ikke da bare si: nei. jeg har ikke lyst til det likevell? Man kan alltid nekte. Man kan alltid bryte løfter. Løfter brytes daglig, ekteskap oppheves daglig og utroskap skjer hver dag. Så hvordan skal man kunne klare å føle seg trygg på noe som helst? Hvordan skal man føle seg trygg på en annen person? Det er ikke godt å si.
For min egen del føler jeg meg tryggest når jeg ligger i armene hans og han klemmer meg ekstra godt og hvisker at han elsker meg. Men jeg er i et avstandsforhold. Jeg ser ham kun max to ganger i halv året. Hvordan skal jeg føle meg trygg ellers?
